dinosau

For en kjempe god idé!

Her kommer noen av mine (mulig jeg gjentar litt, men det får du luke ut ;)

- Gå tur i skogen å tenke på hvor deilig det er å være til

- Bli fornøyd med ting som er bra gjennomført, ikke bare "ikke skuffet" når jeg får 6 på en prøve...

- Se meg i speilet og tenke "ikke perfekt nei, men pytt pytt!"

- smile genuint på bilder uten å tenke "jeg kommer til å se ut som en gris! for det er jeg jo!"

- Legge bort litt noen tonn dårligsamvittighet og føle meg lettere til sinns

- Spise noe uten skam og kaos i hodet

- kose meg i fellesskap med andre hvor det inkluderer stillesitting og mat

- glede meg til jul med alt det innebærer uten å stresse live av meg!

- slippe å se bare folk som er tynnere enn meg på gaten... (tror de forsvinner litt med et friskt hodet om du skjønner?)

- Kunne bruke tiden min på konstruktive og ikke desruktive formål!

Her kommer det sikkert mer når jeg får tenkt meg om litt :P

<3<3<3

Hei Kristine-mor :) jeg er ikke så veldig flink til å lage lister, jeg, pleier ikke å lage handleliste engang :O jeg er nesten litt anti-liste på en måte...

I dag, i englesk-timen i dag måtte vi lage vår egen "brain-storming" som man gjør før man skal skrive essay... og vi hadde tre muligheter : liste, clusters eller freewriting.

Og jeg laget en kjempelang liste med ideer, jeg ble nesten litt imponert av meg selv :) men dette hjelper ikke deg med din motivasjons-liste da :P

Here goes :

være snill med deg selv - klapp deg selv på ryggen - ofte! *klapper Kristine på ryggen*

husk at noen ganger må man ta noen skritt bakover for å få bedre oversikt

del når du ikke har det bra, du gjør det jo når du har det bra :)

husk at det er mange som er glad i deg, og at de sikkert har helt rett i det - du er GOD

aldri vær redd for å be om hjelp

fortsett å skrive blogg, det ser ut som om det hjelper deg, og jeg er veldig glad for å bli bedre kjent med deg på denne måten ;)

sånn, der var min motivasjons-liste - especially for you :D

Ha en hyggelig kveld, vi skal ut og feire 13-års dag nå, så vi skal kose vårs!

Klemmer fra Linda

Min liste:

- Å kunne se hele Titanic og faktisk leve meg inn, ikke konse på hva jeg har spist og hva jeg skal spise

- Å få fyldig hår (på hodet) igjen

- Å kunne smile og faktisk mene det

- Å kunne glede meg over de små tingene: digg låt på radioen, hyggelige folk på bussen, god litteratur

- Slippe å bli blå på hendene om gradestokken viser under 10 grader

- Å kysse kjæresten uten å bli sliten

- Å leve

Min liste:

1. Først å fremst å kunne slappe av selv, men også å få alle de rundt meg som jeg vet er bekymra til å roe ned og dermed slippe å ha dårlig samvittighet for at de er redd for meg hele tiden...

2. Å kunne bruke den tiden jeg bruker på å planlegge/bekymre meg for mat til å tenke på fine ting i stedet.

3. Å kunne glede meg over sammenhenger som inkluderer mat i stedet for å unngå situasjonen/ grue meg flere dager i forveien.

4. Å kunne vise folk hvem jeg er, og ikke den jeg tror de vil jeg skal være.

5. Å slippe å bruke tid og penger på lege, medisiner +++

Bruke all den tiden jeg bruker på å tenke på mat til andre ting; være med gode mennesker og vise at jeg bryr meg om dem, ha bedre tid til å virkelig ta vare på meg selv, få unna alt som skal gjøres av pliker - rydde, gjøre det bra på skolen osv. På den måten vil jeg kanskje ikke bruke så mye tid på å klage over mangelen på tid (det ultimatet paradokset, jeg vet det), og mer tid = mindre stress, som igjen kan være synonymt med ro :)

Har ikke postet her før, men har fulgt bloggen din en stund nå. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og får noen aha- opplevelser om meg selv underveis.

Er selv nettopp begynt i behandling for anoreksi og gleder meg til å sette i gang, gru - gleder meg er vel heller rette ordet, på en og samme tid.

Min motivasjons liste er:

Slippe tankekjør til alle døgnets tider

Slippe telling av kalorier

Kunne klare å følge med på forelesninger

Faktisk skrive oppgaver som gir mening

Gå på date med kjæresten

I det hele tatt ha et godt forhold til ham

Gå på byn med venninner uten å stresse med hver minste lille ting

Gå på kino og kose meg med en pose snop og popcorn

Kunne bruke og kjøpe klær igjen, som faktisk ser fine ut på

Og uendelig mye mer.

Må bare takke for bra og motiverende blogg, som viser at det faktisk er lys i enden av den nå tilsynelatende uendelige tunnelen. Den gir motivasjon bare i seg selv =)

utrolig at vi kan skrive så mye som motiverer oss, og fortsatt er det vanskelig å bli frisk!

slenger inn min liste også, så kommer denne listen vår til å bli kjempelang:

-vite at jeg er verdt noe

-bety noe for noen andre

-ha overskudd til å stille opp for venner og familie

-ha god fysisk og psykisk helse

-være stolt av meg selv, både hva jeg gjør og hvem jeg er

-innse at det finnes viktigere ting her i verden enn å være tynn

-være med når det skjer noe sosialt (ikke bure seg inne for å kunne følge "planen")

-være til nytte(og ikke en belastning), både for samfunnet og de nærmeste

-å leve lykkelig

Det som motiverer meg til å bli frisk:

* Kunne gå en hel dag uten å tenke på hver eneste kalori inn/ ut

* Klare å skru av tanker som bare ødelegger. Altså egentlig bare klare å ta det med ro.

* Ikke få dårlig samvittighet for alt jeg gjør og ikke gjør.

* Klare å tro på at når noen sier noe positivt til meg så mener de det.

* Kunne være sammen med samboeren min uten at jeg freaker ut av at han vil kysse meg eller gi meg en klem

* Kunne gå ut av døren uten å se meg i speilet ti ganger, for så å skifte antrekk ti ganger.

* At jeg kanskje en dag kan klare å si noe i en stor forsamling

* At jeg kan tørre og ta kontakt med folk

* Ikke tro at alle ser på meg fordi jeg er rar, stygg, feit osv..

* Kunne være stolt av det jeg faktisk klarer å gjennomføre.

* Ha tro på meg selv.

Huff det ble mye rart:P

- Å kunne være akkurat HER og NÅ. Ikke i fotiden, eller i fremtiden
- Å gå ut og spise på restaurant sammen med kjæresten uten å blunke! Jeg kan velge det jeg har mest LYST på
- At jeg kan tillate meg "usunne" matvarer uten å få totalt angst, kaste det opp igjen eller trene det "bort".
- Å være spontan ifht mat, at jeg ikke trenger å finne på dumme unnskyldninger for plutselige invitasjoner på kake, boller, vafler o.l.
- Innse at jeg ikke kan ha kontroll over kaloriene til enhver tid.
- Ha energi og overskudd til annet enn mat og meg selv
- At jeg er bra nok som jeg er, at alle andre er ikke bedre enn meg
- Jeg har rett til å føle, rett til å si ifra om mine ønsker og behov,
Alt i alt handler det vel om å leve fullt og helt, med hele meg (oss)!! Også til slutt vil jeg bare si at for meg er bloggen din en slags terapi, du er så flink å sette ord på ting, du hjelper meg ved å gjøre kaotiske tanker mer håndfaste. Takk!:)

Genialt, Kristine. Dette er kjempebra. det er utrolig viktig å ha ting som motiverer, det er jo selve drivkraften. Noen ganger spør jeg meg selv hvordan i all verden jeg holder ut, men så husker jeg listen min (jada, jeg er listemenneske jeg også. hihi).

Viktigst av all min motivasjon er at jeg ikke vil leve et liv i ensomhet. Spiseforstyrrelsen gjør meg ensom. Jeg vil ha andre mennensker i livet mitt, gjerne nære relasjoner. For å få til det må jeg bli glad i meg selv og jeg må ha noe å tilby andre. Spiseforstyrrelsen er bare selvforakt og tømmer meg for innhold. Enkelt og greit, men dog så vanskelig.

Jeg tror jeg har kommet dit at jeg drives av en ekstrem slitenhet. Jeg er rett og slett dønn sliten av spiseforstyrrelsen og velger å prøve noe nytt. Jeg velger livet. Så får det bare ta den tiden det tar. Mange bekker små osv. Det er ikke snakk om at jeg gir meg. Selv ikke på en dag som denne hvor angsten over det ukjente liv nærmest drukner meg. Tenk at jeg skal være så redd for noe som mest sannsynlig bare kommer til å bli mye bedre enn det jeg har hatt?

Motivasjon er viktig. Motivasjon er alt.

Jeg heier på deg!

Det må jo være frykt for det ukjente. Vi vet hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse, og der har vi kanskje levd litt "beskyttet" og "unnskyldt"? Uten sykdommen blir vi mer sårbare, mer synlige og mer tilstede. Også er det alt ansvaret da. Og ikke minst krav og forventninger. Men sånn ER jo livet. Vi kommer ingen vei utenom, spiseforstyrrelse eller ei. Det er best å lære seg livets spilleregler for det er bare på den måten vi kan oppnå fred med oss selv og med omgivelsene våre. Veien blir til mens vi går og vi lærer å spille underveis. Det må jo være mye bedre å bli sett på som hun friske enn hun syke?

En annen motivasjon jeg har er en kropp som orker å danse og drømme seg inn i musikkens rytmer. magi <3

Det er spennende å følge bloggen din, Kristine. Du har mye styrke i deg som jeg virkelig håper du klarer å bruke på å hjelpe deg selv. Du er så inderlig verdt det!

Og her er et forslag til to ting man bør kunne sette på en slik "liste":

1. Når man står opp om morgenen - se seg selv i speilet, og si til speilbildet sitt: "Jeg elsker deg. Fordi du er meg selv."

2. Når man ser på stjernehimmelen en klar natt - se på hånden sin, og prøve å forstå at den er laget av stjernestøv, og at alle bagatellene man bruker så mye tid og krefter på, er så uendelig små sammenlignet med universet man er en naturlig del av.

Idéen med å si "Jeg elsker deg. Fordi du er meg selv." til speilbildet sitt har jeg fra en av bokprosjektene mine som det ikke ble noe av, mens det å sette ting man tror er stooooore i perspektiv og innse at de i realiteten er bitte, bittesmå, er noe som vel burde vært pensum på lik linje med geografi eller nynorsk - det er iallfall noe man har langt større nytte av... ;)

Jeg har ikke lest gjennom alt hva andre har skrevet, men jeg legger igjen en liten liste likevel:)

*Føle igjen (alt fra glede, sinne, sorg, mestring)

*Se tanteungen min spille fotballkamp

*Tenke på noe annet en mat og hvordan magen ser ut, dvs slippe alle anorektiske tanker...

*Gå i klær jeg har lyst til å gå i

*Ikke ha folk som glaner med grusomme blikk som om du var djevelen selv.

*Kjøre meg en tur med bilen midt på natta om jeg føler for det akkurat da...

*Spise sjokolade:)

*Bade på en offentlig strand:O

*slippe frykt og engstelse.

...ja, det var min lille liste som jeg slo i hop på et par minutter:)

Genial idé! Bare tanken på listen er jo motiverende i seg selv :-)

Dette er motiverende for meg:

* Akseptere meg selv - da får jeg også bedre kontakt med menneskene rundt meg (føler at jeg klarer å "se" de bedre fordi jeg ikke er så fokusert på meg selv, og da våger jeg også å vise mer av den jeg egentlig er)

* Være bestevenn med meg selv (jeg er jo god og sjenerøs med andre, så hvorfor være så slem med meg selv??)

* Ikke være så selvkritisk, men heller gi litt blaffen

* Tenke mindre på hva jeg BØR gjøre og mer på hva jeg har LYST til

* Ikke være "flink" - jeg vil heller basere selvverdet mitt på den jeg ER i meg selv, uavhengig av hva jeg GJØR eller ikke gjør (og hvor bra eller dårlig jeg synes jeg gjør det)

* Ikke ha "perfekt" som eneste aksepterbare mål (det slår meg av og til at selv om jeg gjør noe som ikke er perfekt, så er det som regel mer enn godt nok!)

* Våge å gi slipp på kontrollen (det kan faktisk være ganske deilig!)

* God fysisk energi og overskudd (ikke vonde spenninger i kroppen på grunn av bekymringer, engstelse og lignende)

* 'Skru av' det indre tankemaset og skifte fokus fra innover til utover - fokusere bevisst på, og kjenne ekte takknemlighet for, de små gledene rundt meg i hverdagen (en varm kopp kaffe, høstløv i vakre farger, noen som smiler til meg, vakker musikk, gode venner +++)

* Ikke tenke, ikke gjøre, bare VÆRE og NYTE og SLAPPE AV!

jeg vil skjønne at jeg er ganske bra, bra nok liksom.

en til som jeg tror er den viktigste: jeg vil like meg selv!

Kom på en ting til:

- å kunne trene fordi jeg har lyst, ikke fordi en liten stemme sier at jeg må, og ikke minst å kunne gjøre det uten et fnugg av dårlig samvittighet fordi jeg vet at jeg -egentlig- ikke har "lov" til dette fra legen (og kanskje den rasjonelle delen av meg) som mener jeg burde spare på hver minste kalori.

Denne listen er kanskje litt "omvendt", men den fungerer forhåpentligvis som motivasjon likevel:)

Jeg føler nemlig jeg har kommet meg veldig langt på veien mot å bli frisk, så dette er en liste over ting jeg har OPPNÅDD(men som jeg kanskje ikke kunne se for meg i den tunge tiden), og som jeg setter veldig pris på!

- Det fins ting jeg kan engasjere meg mye mer for enn mat (vennene mine, interessant skolearbeid, familie, forelskelse osv.)

- Jeg kan slutte å telle timer og planlegge alle måltidene mine til punkt og prikke

- Jeg kan godt gå mange dager uten at jeg får trent, og dette er ikke noe som hjemsøker meg. Jeg føler meg ikke som et dass selv om jeg ikke har brukt masse energi/forbrent kcal

- Jeg kan faktisk spise hva jeg vil, men jeg må likevel ha det nogen lunde planlagt da.. Her har jeg forbedringspotensiale, men det er likevel deilig å vite at ingenting er umuligheter på matfronten og at jeg faktisk kan delta i alle sosiale situasjoner

- Jeg kan virkelig nyte deg jeg spiser og føle at jeg fortjener det (men noen ganger får jeg likevel veldig dårlig samvittighet og blir fylt av anger..)

- Maten kommer IKKE i første rekke mer

- Jeg kan se meg i speilet og bli glad. Få lyst til å gå ut og møte verden.

- Etter å ha gått opp i vekt slipper jeg å hele tiden tenke at alle går rundt og tenker over kroppen min. Jeg slipper å føle at familien og vennene mine ønsker å se meg spise mest mulig. Nå spiser jeg i mye større grad for min egen del, og jeg vet at min indre stemme ikke prøver å lure meg.

- Jeg føler meg mye mer fri! Vil jeg trene, så er det OK - ingen leger eller psykologer trenger å gi meg forbud. Vil jeg ikke trene er et også OK - jeg ønsker at trening skal være lystbetont/forbundet med en positiv følelse, og derfor presser jeg meg ikke til å gjøre noe jeg ikke ønsker og ikke har godt av.

- Jeg kan spise mat jeg tidligere ikke har spist på Gud vet hvor lenge. Mat jeg alltid egentlig har likt, men lurt meg selv (og omverdenen) til å tro at jeg plutselig har sluttet å like.

- Nå som vekta har stabilisert seg har jeg lært meg til å stole mer på kroppen min. Det gjør en ikke lykkelig å la være! Man kan sjelden være glad og fungere godt dersom man er sulten.

- Jeg slipper påføre andre smerte ved at de føler seg hjelpesløse

- Jeg greier faktisk å sette pris på kroppen min slik som den er (selv om jeg ikke er helt fornøyd), og ønsker ikke egentlig å bli tynnere. Det er utrolig deilig! Jeg kan seile med min egen kropp, istede for å hele tiden prøve å svømme imot. (LOL)

Det er ganske mye mer også, men jeg stopper der. Mange små ting man ikke visste man kunne glede seg over, men som betyr ufattelig mye når man innser at man har gjort en endring.

Det siste punktet jeg vil ta med er noe som har skjedd i det siste, og som jeg føler som en EKSTREM befrielse. For jeg har så lenge gått og hatet det faktum at mat faktisk var det jeg tenkte mest på i løpet av en dag. Det første som stod i hodet på meg når jeg våknet og det siste jeg tenkte på før jeg sovnet. I tillegg til å forpeste så store deler av dagen og til og med drømmene mine. Jeg har drømt sånn om å slippe dette.. Grått masse og virkelig følt at jeg har ødelagt så mye for meg selv. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg fortsatt tenker for mye på mat, men det som er så herlig er at nå er det noe helt annet som har fått det fasteste grepet rundt tankene mine. . (Dette høres klissete ut, I know, men..) Jeg har nemlig blitt forelska.

Og herregud for en følelse det er å ha noe som er større for meg enn min besettelse over mat, kalorier og vekt! Jeg trodde nesten ikke det skulle være mulig. Og i tillegg så er det noe som er så positivt:):)

Nå skriver jeg ikke dette for å vise hvor "flink" jeg er, altså! Jeg har fortsatt masse å jobbe med, men jeg ville bare få sagt at jeg har oppnådd masse som jeg ikke trodde var innenfor rekkevidde. Og det føles som om man får livet i en gave på ny for hver ting man innser at man har forbedret. Nesten i hvert fall;) Dette er vel bare et bidrag til å understreke hvor viktig det er å ikke gi opp. Å krysse av "check" på sånne lister som den du har skrevet er bare sååååå deilig. Man føler seg tusen ganger flinkere enn når man sulter seg, har gått ned i vekt og ser ribbeina stikke ut.